Teknikker for langrenn

I begynnelsen fantes det bare én teknikk for langrenn, den vi i dag kaller klassisk stil. Det er teknikken der du går med skiene parallelt i hvert sitt spor. Den andre teknikken kalles skøyting eller skate, og bygger på at du har beina i vinkel skrått ut fra kroppens senter.

I bunn og grunn krever begge teknikkene god kondisjon og styrke i bein, armer og kjerne. Men det har skjedd en viss endring de siste årene, særlig hos toppløpere, der klassisk har blitt en øvelse med mye overkroppsarbeid. Du kan til og med se deltakere i Birkebeineren som staker seg gjennom hele løypa, også opp de tunge motbakkene tidlig i løpet.

Hvorfor er god skiteknikk viktig?

Det er viktig å jobbe med skiteknikken for å bli en bedre langrennsløper. En stor grunn til at en rutinert løper går fra en nybegynner er nettopp teknikken. Har begge like fysiske forutsetninger, får den med best skiteknikk mer ut av muskelkraften, kondisjonen og oksygenopptaket.

En annen grunn til at teknikken er viktig, er at skiene og smøringen du bruker skal komme til sin fulle rett. To like høye personer med samme vekt opplever ikke at skiene glir eller fester like godt hvis teknikken er ulik.

Den som går klassisk og bruker diagonalgang i en motbakke, må klare å få ned skien slik at festesmøringen får tak i snøen. Langrennsski har ulik hardhet i det som kalles spennet, eller profilkurven. En tilpasset ski skal klype fast mot underlaget når hele tyngden din er over akkurat den skien. Dette kan prøves ut hos en forhandler eller med moderne maskiner hvis du bestiller på nett.

Er spennet for mykt, altså at skien klyper allerede før all vekt er flyttet over, vil festesmøringen bremse den glidende bevegelsen framover. Er skien derimot for hard og du ikke klarer å trykke ned midtpartiet selv med hele vekten på, får du aldri feste.

God teknikk er derfor viktig for å kunne velge de aller mest optimale skiene for nettopp deg. En nybegynner som kjøper nye ski og oppgir å være nybegynner, får ski med mykere spenn nettopp for å få feste med festesmøringen.

Når skiteknikken forbedres, er det ikke uvanlig at du synes skiene glir dårlig. Da er det ikke annet å gjøre enn å kjøpe nye ski. Motsatt, kjøper du for harde ski og ikke klarer å trykke dem ned, blir det vanskelig å få feste i det hele tatt.

Skøytingens gjennombrudd på 80-tallet

Den nye måten å gå langrenn på kom på 1980-tallet, et tiår preget av strid mellom tradisjonalister og fornyere. Mannen som introduserte skøytingen i de høyere klassene var amerikaneren Bill Koch.

Han hadde sett en del løpere bruke skøyteskyv i noen langløp han hadde deltatt i. Han testet teknikken der man den gang tok ett skøyteskyv med det ene beinet mens det andre ble værende i sporet. Med skøyteteknikken vant han verdenscupen i 1982.

Her i Norden var vi faktisk mest skeptiske, og både nordmenn og svensker ville forby skøytestilen. Spikeren i kista kom da Thomas Wassberg i Holmenkollen i 1985 stanset på toppen av en lang motbakke og rev av festesonen under skiene. Derfra fortsatte han uten festesmøring.

Oberstdorf arrangerte VM i 1987, det første mesterskapet der man konkurrerte i to separate teknikker.

Hvilken skiteknikk er best å trene på?

Avhengig av hva du har som mål med treningen, bør du legge kruttet på litt ulike steder i teknikktreningen. Har du som mål å klare Birkebeineren, som har en forholdsvis stakevennlig løype, er det helt klart lurt å trene staking og staketeknikk, for det bærer deg raskere mot mål.

Vil du ha god grunntrening for kroppen og ikke tenker å konkurrere, er skøyting den teknikken som involverer hele kroppen best. Der må du alltid bruke beina. Lårmusklene er blant kroppens største, og jo større muskelgruppe som aktiveres, desto høyere puls. Du får altså bedre kondisjonstrening om du går skøyting.

En annen fordel med skøyting er at du bare trenger glidsmøring. Du slipper å bli irritert på at skiene ikke fester fordi du har feil festesmøring under skiene. Området der du bor er kanskje ikke så raske til å kjøre opp nye, fine klassiske spor. Da er skøytestilen også enklere.

Hva mer skiller klassisk stil og skøyting?

Vi har allerede vært inne på at klassisk stil krever festesmøring (med unntak), mens skøyting ikke gjør det. Det gjør at ski for klassisk og skøyting har ulik lengde, men også ulikt spenn. De klassiske skiene har mykere spenn for å få festesmøringen mot snøen. Skøyteskiene er hardere for å gi bedre glid.

En annen forskjell i utstyret er stavlengden. I klassisk stil, der du går diagonalt oppover, trenger du kortere staver. I skøyting kommer du høyere opp og kan bruke lengre staver for lengre stavtak. Den siste utstyrsforskjellen vi vil nevne er skisko.

Sko for klassisk er mykere i tåa for å kunne bøyes ved frastøt. Skøytesko er hardere og går lenger opp på leggen. Frastøtet i skøyting gjøres skrått framover, og da trengs støtte der framfor mykhet i tådelen.